gemini.google.com: I 2024 opplevde Lillesand kommune et av sine mest krevende økonomiske år i nyere tid. Kommunen styrte mot et merforbruk/underskudd på rundt 83 til over 90 millioner kroner utover det opprinnelige budsjettet (som fra før hadde lagt opp til begrenset bruk av reserver).

Dette førte til at kommunens disposisjonsfond (sparepenger på over 70 millioner) ble helt tømt gjennom 2024, og kommunen måtte gå inn i en streng omstillingsprosess for å unngå eller håndtere ROBEK-listing (statlig administrasjon)

Bakgrunnen for at underskuddet ble så uvanlig stort i Lillesand i 2024 samler seg om tre hovedårsaker:

1. Mangedobling av utgifter til ressurskrevende brukere (Helse og omsorg)

Den enkelte største operative utgiftsposten som sprakk i Lillesand i 2024, var sektoren for helse og velferd/omsorg:

Enkeltvedtak: Lillesand opplevde en kraftig økning i antall brukere med sammensatte, tunge og lovpålagte pleie- og omsorgsbehov (både innenfor tilrettelagte tjenester, psykiatri og helse). Flere av disse enkeltsakene koster opp mot mange millioner kroner pr. person årlig å drifte døgnkontinuerlig.
Svikten i statlig toppfinansiering: Statens ordning for ressurskrevende tjenester har egenandeler som har økt, og utbetalingene fra staten kommer på etterskudd, noe som la en ekstra stor økonomisk bør direkte på Lillesands kommunekasse.

2. Sykefravær, vikarbruk og bemanningsutfordringer

For å oppfylle lovpålagte krav om forsvarlig pleie og oppfølging i helse- og omsorgssektoren samt i skolesektoren, ble kommunen tvunget til å bruke store summer på dyre tiltak:

Høyt sykefravær: Dette krevde utstrakt bruk av overtid og innleie.
Eksterne vikarbyråer: Dekning av vakter gjennom vikarbyråer koster vesentlig mer enn ordinær bemanning. Dette bidro kraftig til merforbruket i tjenesteleddene utover i regnskapsåret

3. Rentehopp og generell pris- og lønnsvekst

Finans- og renteutgifter: Lillesand har de siste årene gjennomført betydelige investeringer (blandt annet skoler og infrastrukturanlegg). Når rentehevingene slo inn for fullt i 2023 og 2024, ble lånekostnadene for kommunen mange millioner kroner høyere enn det som lå inne i de langsiktige kalkylene.
Deflator og inflasjon: Prisveksten på alt fra strøm og byggematerialer til kjøp av eksterne plasser/tjenester ble høyere enn kompensasjonen kommunene fikk tildelt over statsbudsjettet.

Summarisk effekt: Reservene forsvant

Tidligere var Lillesand i stand til å absorbere mindre budsjettsvingninger ved å hente midler fra disposisjonsfondet. Men da summen av merforbruk i helse/omsorg, høye renteutgifter og økte driftskostnader inntraff samtidig i 2024, fantes det ikke lenger tilstrekkelige buffere.

Dette resulterte i at hele fondet ble brukt opp, og kommunen stod igjen med et udekket underskudd som måtte innarbeides og innspares i de etterfølgende buddsjettårene.

Generelt spørsmål: Hvordan kan det i prinsippet skje at en kommune, som Lillesand, uventet går 100 millioner i underskudd ett år (2024)?

gemini.google.com: At en kommune som Lillesand kan ende opp med et uventet og omfattende underskudd fra ett år til et annet (slik mange norske kommuner opplevde i 2024), handler sjelden om én enkelt feil. Det skyldes som regel en "perfekt storm" der uforutsette inntektssvikt, utgiftseksplosjoner og strukturelle utfordringer inntreffer samtidig.

Prinsipielt og mekanisk kan et slikt underskudd oppstå gjennom følgende hovedårsaker:

1. Svikt på inntektssiden (Makroforhold og skatt)

Kommunenes inntekter består i stor grad av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Hvis disse svikter utover i året, faller bunnen ut av budsjettet:

Skatteinngang lavere enn anslått: Statens og kommunenes skatteprognoser lages gjerne høsten før. Hvis næringslivet i regionen rammes, aksjeutbytter faller eller personinntektene blir lavere enn beregnet, vil skatteinntektene bli betydelig lavere enn budsjettert.
Endringer i inntektssystemet: Justeringer fra statlig hold i inntektsutjevningen eller rammetilskuddet kan gi plutselige utslag for enkeltenheter.

2. Eksplosjon i lovpålagte tjenester (Demografi og levekår)

Kommuner er pliktige til å levere helse-, omsorgs- og skoletjenester uavhengig av hvor mye penger de har:

Rask økning i ressurskrevende brukere: Enkeltvedtak innen pleie og omsorg, barnevern eller tilrettelagte tjenester for brukere med sammensatte og tunge behov kan koste mange millioner kroner per person i året. Dersom flere slike tilfeller oppstår samtidig i løpet av regnskapsåret, stiger utgiftene umiddelbart uten at budsjettet er rustet for det.
Demografisk forskyvning: En rask økning i andelen eldre med omfattende pleiebehov gir økte driftsutgifter som det tar tid å omstille driften etter.

3. Prisstigning, lønnsvekst og renter (Inflasjon)

Høy lønns- og prisvekst: Dersom lønnsoppgjøret eller den generelle prisveksten i samfunnet blir vesentlig høyere enn det kommunen la til grunn i sin budsjettprosess, øker driftsutgiftene i alle sektorer over natten.
Renteeksplosjon på gjelden: Mange kommuner har betydelig lånegjeld fra tidligere investeringer (skoler, veier, vann og avløp). Når styringsrenten stiger, øker rentekostnadene dramatisk. Selv 1-2 prosentpoengs renteøkning utgjør mange millioner kroner i ekstrautgifter for en belånt kommune.

4. Bemanningsutfordringer og overtid/vikarbruk

Sykefravær og rekrutteringssvikt: Helse- og omsorgssektoren sliter ofte med rekruttering og høyt sykefravær. Å dekke inn lovpålagte vakter med overtid og dyre eksterne vikarbyråer koster mangedobbelt av faste stillinger og spiser opp driftsbudsjettene ekstremt raskt.

5. Systemiske og budsjetttekniske årsaker

Lags i rapporteringen: I en stor organisasjon kan det ta flere måneder før merforbruk i enkelte enheter blir synlig på ledelses- og politisk nivå. Dersom korrigerende tiltak settes inn for sent på året, rekker man ikke å stoppe underskuddet før regnskapsåret stenger.
Oppbrukte reserver (Disposisjonsfond): Tidligere år har kommuner ofte kunnet dekke opp driftsavvik ved å trekke på sine sparepenger (disposisjonsfondet). Når dette fondet tømmes eller blir brukt opp til å dekke tidligere års avvik, har ikke kommunen lenger noen støtdemper når nye uforutsette utgifter rammer. Underskuddet slår da direkte ut på årsresultatet.

Oppsummering

Når en kommune rammes av et uventet underskudd i denne størrelsesorden, skyldes det nesten alltid en kombinasjon av eksterne faktorer (rentehopp, sviktende skatteinngang og prisvekst) og interne utgiftspress (ressurskrevende enkeltvedtak og høyt vikarbruk) som inntreffer samtidig uten at bufferingstiltak eller sparefond strekker til.

Spørsmål ved Asbjørn E. Lund

Om du har noe spesifikt om bakgrunnen for underskuddet i 2024, for Lillesand, vil det være av interesse

gemini.google.com: I 2024 opplevde Lillesand kommune et av sine mest krevende økonomiske år i nyere tid. Kommunen styrte mot et merforbruk/underskudd på rundt 83 til over 90 millioner kroner utover det opprinnelige budsjettet (som fra før hadde lagt opp til begrenset bruk av reserver).

Dette førte til at kommunens disposisjonsfond (sparepenger på over 70 millioner) ble helt tømt gjennom 2024, og kommunen måtte gå inn i en streng omstillingsprosess for å unngå eller håndtere ROBEK-listing (statlig administrasjon)

Bakgrunnen for at underskuddet ble så uvanlig stort i Lillesand i 2024 samler seg om tre hovedårsaker:

1. Mangedobling av utgifter til ressurskrevende brukere (Helse og omsorg)

Den enkelte største operative utgiftsposten som sprakk i Lillesand i 2024, var sektoren for helse og velferd/omsorg:

Svikten i statlig toppfinansiering: Statens ordning for ressurskrevende tjenester har egenandeler som har økt, og utbetalingene fra staten kommer på etterskudd, noe som la en ekstra stor økonomisk bør direkte på Lillesands kommunekasse.

2. Sykefravær, vikarbruk og bemanningsutfordringer

For å oppfylle lovpålagte krav om forsvarlig pleie og oppfølging i helse- og omsorgssektoren samt i skolesektoren, ble kommunen tvunget til å bruke store summer på dyre tiltak:

Høyt sykefravær: Dette krevde utstrakt bruk av overtid og innleie.

Eksterne vikarbyråer: Dekning av vakter gjennom vikarbyråer koster vesentlig mer enn ordinær bemanning. Dette bidro kraftig til merforbruket i tjenesteleddene utover i regnskapsåret

3. Rentehopp og generell pris- og lønnsvekst

Deflator og inflasjon: Prisveksten på alt fra strøm og byggematerialer til kjøp av eksterne plasser/tjenester ble høyere enn kompensasjonen kommunene fikk tildelt over statsbudsjettet.

Summarisk effekt: Reservene forsvant

Tidligere var Lillesand i stand til å absorbere mindre budsjettsvingninger ved å hente midler fra disposisjonsfondet. Men da summen av merforbruk i helse/omsorg, høye renteutgifter og økte driftskostnader inntraff samtidig i 2024, fantes det ikke lenger tilstrekkelige buffere.

Dette resulterte i at hele fondet ble brukt opp, og kommunen stod igjen med et udekket underskudd som måtte innarbeides og innspares i de etterfølgende buddsjettårene.

Generelt spørsmål: Hvordan kan det i prinsippet skje at en kommune, som Lillesand, uventet går 100 millioner i underskudd ett år (2024)?

Prinsipielt og mekanisk kan et slikt underskudd oppstå gjennom følgende hovedårsaker:

1. Svikt på inntektssiden (Makroforhold og skatt)

Kommunenes inntekter består i stor grad av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Hvis disse svikter utover i året, faller bunnen ut av budsjettet:

Skatteinngang lavere enn anslått: Statens og kommunenes skatteprognoser lages gjerne høsten før. Hvis næringslivet i regionen rammes, aksjeutbytter faller eller personinntektene blir lavere enn beregnet, vil skatteinntektene bli betydelig lavere enn budsjettert.

Endringer i inntektssystemet: Justeringer fra statlig hold i inntektsutjevningen eller rammetilskuddet kan gi plutselige utslag for enkeltenheter.

2. Eksplosjon i lovpålagte tjenester (Demografi og levekår)

Kommuner er pliktige til å levere helse-, omsorgs- og skoletjenester uavhengig av hvor mye penger de har:

Demografisk forskyvning: En rask økning i andelen eldre med omfattende pleiebehov gir økte driftsutgifter som det tar tid å omstille driften etter.

3. Prisstigning, lønnsvekst og renter (Inflasjon)

Høy lønns- og prisvekst: Dersom lønnsoppgjøret eller den generelle prisveksten i samfunnet blir vesentlig høyere enn det kommunen la til grunn i sin budsjettprosess, øker driftsutgiftene i alle sektorer over natten.

Renteeksplosjon på gjelden: Mange kommuner har betydelig lånegjeld fra tidligere investeringer (skoler, veier, vann og avløp). Når styringsrenten stiger, øker rentekostnadene dramatisk. Selv 1-2 prosentpoengs renteøkning utgjør mange millioner kroner i ekstrautgifter for en belånt kommune.

4. Bemanningsutfordringer og overtid/vikarbruk

Sykefravær og rekrutteringssvikt: Helse- og omsorgssektoren sliter ofte med rekruttering og høyt sykefravær. Å dekke inn lovpålagte vakter med overtid og dyre eksterne vikarbyråer koster mangedobbelt av faste stillinger og spiser opp driftsbudsjettene ekstremt raskt.

5. Systemiske og budsjetttekniske årsaker

Lags i rapporteringen: I en stor organisasjon kan det ta flere måneder før merforbruk i enkelte enheter blir synlig på ledelses- og politisk nivå. Dersom korrigerende tiltak settes inn for sent på året, rekker man ikke å stoppe underskuddet før regnskapsåret stenger.

Oppsummering